Flexion:abdriften
abdriften (Konjugation) (Deutsch)
    
- zurück zu abdriften
Infinitive und Partizipien
    
| (nichterweiterte) Infinitive | ||
|---|---|---|
| Infinitiv Präsens | Infinitiv Perfekt | |
| Aktiv | abdriften | abgedriftet sein | 
| Vorgangspassiv | — | — | 
| Zustandspassiv | — | — | 
| erweiterte Infinitive | ||
| Aktiv | abzudriften | abgedriftet zu sein | 
| Vorgangspassiv | — | — | 
| Zustandspassiv | — | — | 
| Partizipien | ||
| Präsens Aktiv | Perfekt Passiv | Gerundivum nur attributive Verwendung | 
| abdriftend | abgedriftet | — | 
| Flexion der Verbaladjektive | ||
| Flexion:abdriftend | Flexion:abgedriftet | — | 
Finite Formen
    
Imperativ
    
| Imperative | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Präsens Aktiv | Präsens Vorgangspassiv | Präsens Zustandspassiv | Perfekt Aktiv | Perfekt Vorgangspassiv | Perfekt Zustandspassiv | |
| 2. Person Singular | drifte ab! drift ab! | — | — | ungebräuchlich: sei abgedriftet! | — | — | 
| 2. Person Plural | driftet ab! | — | — | ungebräuchlich: seid abgedriftet! | — | — | 
| Höflichkeitsform | driften Sie ab! | — | — | ungebräuchlich: seien Sie abgedriftet! | — | — | 
Indikativ und Konjunktiv
    
| Präsens | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktiv | Vorgangspassiv | Zustandspassiv | ||||||
| Hauptsatzkonjugation | Nebensatzkonjugation | |||||||
| Person | Indikativ | Konjunktiv I | Indikativ | Konjunktiv I | Indikativ | Konjunktiv I | Indikativ | Konjunktiv I | 
| 1. Person Singular | ich drifte ab | ich drifte ab | ich abdrifte | ich abdrifte | — | — | — | — | 
| 2. Person Singular | du driftest ab | du driftest ab | du abdriftest | du abdriftest | — | — | — | — | 
| 3. Person Singular | er/sie/es driftet ab | er/sie/es drifte ab | er/sie/es abdriftet | er/sie/es abdrifte | es wird abgedriftet | es werde abgedriftet | es ist abgedriftet | es sei abgedriftet | 
| 1. Person Plural | wir driften ab | wir driften ab | wir abdriften | wir abdriften | — | — | — | — | 
| 2. Person Plural | ihr driftet ab | ihr driftet ab | ihr abdriftet | ihr abdriftet | — | — | — | — | 
| 3. Person Plural | sie driften ab | sie driften ab | sie abdriften | sie abdriften | — | — | — | — | 
| Präteritum | ||||||||
| Aktiv | Vorgangspassiv | Zustandspassiv | ||||||
| Hauptsatzkonjugation | Nebensatzkonjugation | |||||||
| Person | Indikativ | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv II | 
| 1. Person Singular | ich driftete ab | ich driftete ab | ich abdriftete | ich abdriftete | — | — | — | — | 
| 2. Person Singular | du driftetest ab | du driftetest ab | du abdriftetest | du abdriftetest | — | — | — | — | 
| 3. Person Singular | er/sie/es driftete ab | er/sie/es driftete ab | er/sie/es abdriftete | er/sie/es abdriftete | es wurde abgedriftet | es würde abgedriftet | es war abgedriftet | es wäre abgedriftet | 
| 1. Person Plural | wir drifteten ab | wir drifteten ab | wir abdrifteten | wir abdrifteten | — | — | — | — | 
| 2. Person Plural | ihr driftetet ab | ihr driftetet ab | ihr abdriftetet | ihr abdriftetet | — | — | — | — | 
| 3. Person Plural | sie drifteten ab | sie drifteten ab | sie abdrifteten | sie abdrifteten | — | — | — | — | 
| Perfekt | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktiv | Vorgangspassiv | Zustandspassiv | ||||
| Person | Indikativ | Konjunktiv I | Indikativ | Konjunktiv I | Indikativ | Konjunktiv I | 
| 1. Person Singular | ich bin abgedriftet | ich sei abgedriftet | — | — | — | — | 
| 2. Person Singular | du bist abgedriftet | du seiest abgedriftet, du seist abgedriftet | — | — | — | — | 
| 3. Person Singular | er/sie/es ist abgedriftet | er/sie/es sei abgedriftet | es ist abgedriftet worden | es sei abgedriftet worden | es ist abgedriftet gewesen | es sei abgedriftet gewesen | 
| 1. Person Plural | wir sind abgedriftet | wir seien abgedriftet | — | — | — | — | 
| 2. Person Plural | ihr seid abgedriftet | ihr seiet abgedriftet | — | — | — | — | 
| 3. Person Plural | sie sind abgedriftet | sie seien abgedriftet | — | — | — | — | 
| Plusquamperfekt | ||||||
| Aktiv | Vorgangspassiv | Zustandspassiv | ||||
| Person | Indikativ | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv II | 
| 1. Person Singular | ich war abgedriftet | ich wäre abgedriftet | — | — | — | — | 
| 2. Person Singular | du warst abgedriftet | du wärest abgedriftet, du wärst abgedriftet | — | — | — | — | 
| 3. Person Singular | er/sie/es war abgedriftet | er/sie/es wäre abgedriftet | es war abgedriftet worden | es wäre abgedriftet worden | es war abgedriftet gewesen | es wäre abgedriftet gewesen | 
| 1. Person Plural | wir waren abgedriftet | wir wären abgedriftet | — | — | — | — | 
| 2. Person Plural | ihr wart abgedriftet | ihr wäret abgedriftet, ihr wärt abgedriftet | — | — | — | — | 
| 3. Person Plural | sie waren abgedriftet | sie wären abgedriftet | — | — | — | — | 
| Futur I | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktiv | Vorgangspassiv | Zustandspassiv | |||||||
| Person | Indikativ | Konjunktiv I | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv I | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv I | Konjunktiv II | 
| 1. Person Singular | ich werde abdriften | ich werde abdriften | ich würde abdriften | — | — | — | — | — | — | 
| 2. Person Singular | du wirst abdriften | du werdest abdriften | du würdest abdriften | — | — | — | — | — | — | 
| 3. Person Singular | er/sie/es wird abdriften | er/sie/es werde abdriften | er/sie/es würde abdriften | es wird abgedriftet werden | es werde abgedriftet werden | es würde abgedriftet werden | es wird abgedriftet sein | es werde abgedriftet sein | es würde abgedriftet sein | 
| 1. Person Plural | wir werden abdriften | wir werden abdriften | wir würden abdriften | — | — | — | — | — | — | 
| 2. Person Plural | ihr werdet abdriften | ihr werdet abdriften | ihr würdet abdriften | — | — | — | — | — | — | 
| 3. Person Plural | sie werden abdriften | sie werden abdriften | sie würden abdriften | — | — | — | — | — | — | 
| Futur II | |||||||||
| Aktiv | Vorgangspassiv | Zustandspassiv | |||||||
| Person | Indikativ | Konjunktiv I | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv I | Konjunktiv II | Indikativ | Konjunktiv I | Konjunktiv II | 
| 1. Person Singular | ich werde abgedriftet sein | ich werde abgedriftet sein | ich würde abgedriftet sein | — | — | — | — | — | — | 
| 2. Person Singular | du wirst abgedriftet sein | du werdest abgedriftet sein | du würdest abgedriftet sein | — | — | — | — | — | — | 
| 3. Person Singular | er/sie/es wird abgedriftet sein | er/sie/es werde abgedriftet sein | er/sie/es würde abgedriftet sein | es wird abgedriftet worden sein | es werde abgedriftet worden sein | es würde abgedriftet worden sein | es wird abgedriftet gewesen sein | es werde abgedriftet gewesen sein | es würde abgedriftet gewesen sein | 
| 1. Person Plural | wir werden abgedriftet sein | wir werden abgedriftet sein | wir würden abgedriftet sein | — | — | — | — | — | — | 
| 2. Person Plural | ihr werdet abgedriftet sein | ihr werdet abgedriftet sein | ihr würdet abgedriftet sein | — | — | — | — | — | — | 
| 3. Person Plural | sie werden abgedriftet sein | sie werden abgedriftet sein | sie würden abgedriftet sein | — | — | — | — | — | — | 
    This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.