ert
ert (Norwegisch)
    
    Substantiv, f, m
    
| Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|
| Unbestimmt | Bestimmt | Unbestimmt | Bestimmt | |
| Bokmål | ei/en ert | erten, erta | erter | ertene | 
| Nynorsk | ei ert | erta | erter | ertene | 
| Für Informationen zur Genitivform siehe Norwegische Sprache | ||||
Anmerkung:
- Nynorsk f
Worttrennung:
- ert, Plural: er·ter
Aussprache:
- IPA: [ˈeʈ]
- Hörbeispiele: ert (Info)
Bedeutungen:
- [1] Erbse
Herkunft:
- Von altnordisch ertr.[1]
Oberbegriffe:
- [1] plante
Beispiele:
- [1]
ert (Schwedisch)
    
    Deklinierte Form
    
Nebenformen:
Worttrennung:
- ert
Aussprache:
- IPA: [ˈeːʈ]
- Hörbeispiele: —
Grammatische Merkmale:
    This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.