bestemor
bestemor (Norwegisch)
Substantiv, f, m
| Singular | Plural | |||
|---|---|---|---|---|
| Unbestimmt | Bestimmt | Unbestimmt | Bestimmt | |
| Bokmål | bestemor | bestemoren, bestemora | bestemødre, bestemødrer | bestemødrene |
| Nynorsk | bestemor | bestemora | bestemødrer | bestemødrene |
| Für Informationen zur Genitivform siehe Norwegische Sprache | ||||
Anmerkung:
- Nynorsk f
Worttrennung:
- beste·mor, Plural: beste·mødre
Aussprache:
- IPA: [ˇbestəmuːr]
- Hörbeispiele: —
Bedeutungen:
- [1] die Mutter eines Elternteils
Unterbegriffe:
Beispiele:
- [1]
Übersetzungen
|
|
Referenzen und weiterführende Informationen:
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.